Memento Mori

Ålreit ble et langt innlegg. Men jeg vet at minst to kommer til å lese hele. Og jeg hater og og men i begynnelsen av en setning. Overlever. Det er mye å tenke over, alltid, bare spør meg. Eller er tenkingen min oppskrytt og bare funnet opp av meg selv? Styggdom. Uansett, facebook har vært et aktuelt diskusjonstema de siste dagene. Facebook er ikke fiiint når man har kjæreste vil jeg påstå. Hva er man villig til å ofre? Hvis venner imellom ikke klarer å holde kontakten uten facebook, er det faen meg noe galt. Hørt om sms? Telefon? Mail? Aye me. ...konkluderer med at facebook er kuksugent. Og det er ikke positivt.

høhø. Hallo folkens, er det rart man blir fortvilet her? Hei hei, jeg elsker deg etter en uke/en måned/et år (like forferdelig alt sammen), men etter en stund blir du nok litt kjedelig for meg hehe og jeg må finne meg en ny. Men jeg elsker deg nå. Ja, kanskje jeg er utro nå og da, men det gjør vel ikke noe, hehehehe. Kanskje jeg tenker kjærlighetsmessig på andre mens vi er sammen også, men det gjør vel heller ikke noe, heheh. Krangling er bare sunt, selv om vi gjør det flere ganger daglig, heh. Og selv om vi har gjort det slutt 7-8 ganger trenger ikke dette bety noe, hehe. I bunn og grunn tror jeg det er slik de fleste tenker nå om dagen.   

For å sitere og reflektere litt over et brev jeg skrev her om dagen lol.
Hvis jeg noen gang ber noen om å ikke gjøre noe, typ: nei - ikke gjør/utfør/si det! Vil det kun være fordi det er til mitt eget beste, og det vil ikke ha noe å si for motparten. Ellers tvinger jeg aldri noen til å ikke gjøre noe. Det er fordi jeg forventer at personen selv bør klare å tenke seg til at h*n ikke bør gjøre det fordi saken angår i stor grad meg. Er ikke det logisk? 

For å ta det generelt, når ens kjæreste logger seg på facebook mens man selv, for eksempel, dusjer: "hvorfor i helvete? Hva slags behov er det h*n egentlig dekker da? Er jeg kjedelig, what?" Dette er min første tanke, men!, min andre tanke: "når jeg stikker blir det så kjedelig at h*n må ty til facebook, positivt." Har også en tredje nokså grei tanke: "h*n bruker denne sjansen til å prate med andre mennesker, slik at det ikke blir helt ensidig, bare meg hele tiden. Og når h*n igjen møter meg ser h*n kontrasten på andre mennesker og meg. På en positiv måte. Alle trenger sånn, forskjellige mennesker i livet sitt." For hvis jeg dusjer har vi antakelig hengt sammen en stund, og en positiv avveksling må til. Hvorfor det egentlig? Er mennesker så funksjonshemmet at de ikke klarer å tenke til seg kontrasten/forskjellen, men faktisk fysisk må se den? Dette gjelder selvfølgelig meg også. Det er noe muffins her. 

Man skal fokusere på det positive, men hey, det kommer alltid til å være nedturer. Og HEI, man kan ikke stole 100% på noen, ikke seg selv en gang - jeg er en del av mine sosiale omkrets, jeg gjør og sier ofte ting jeg hadde lovet meg selv å ikke gjøre, det vil si at jeg ikke en gang kan stole på meg selv 100%. Kanskje 100% ikke heller er perfekt, og aldri vil være det. Alt vil alltid være ufullstendig, kanskje. ALLTID FOR HELVETE, men det får gå. Det går bra. Eg stend alltaf up.

Dette er absolutt ikke ment som et deprimerende innlegg, bare et filosofisk et. Jeg er rett og slett nødt til å vekselsvis enveiskommunisere og toveiskommunisere tankene mine for å ikke bli gal. TRUR EG. Heldigvis har jeg en Emma som er kulest i universet (hehehehe dette har vi snakket om) og som skjønner/fatter hva jeg mener, selv om det kanskje ikke alltid er like enkelt å forstå hvorfor jeg har tenkt på dette. Det er ikke min feil, det bare dukker opp fra intet. 

Dessuten har jeg som regel alltid rett. Jeg skjønner som oftest forskjell på når jeg nesten har rett og når jeg virkelig har rett. Jeg har nylig fått bekreftet en teori jeg har lagd meg, igjen. LOL. Og det ene, fører til det andre, som fører til det tredje... Som bare hoper seg opp, og alle bevis fører mot et for. Ganske tragisk, men likevel morsomt og litt spennende, og jeg får anerkjennelse av meg selv. Stort dét.

(jeg er glad og det er snart sommer og og og selv om skolen tar livet av en stakkarslig Trine som meg, skal jeg nok overleve.)

Ok, tror jeg avslutter der. Gliser.

4 kommentarer

11.04.2010 kl.23:45

"As long as the dark foundation of our nature, grim in its all-encompassing egoism, mad in its drive to make that egoism into reality, to devour everything and to define everything by itself, as long as that foundation is visible, as long as this truly original sin exists within us, we have no business here and there is no logical answer to our existence.
Imagine a group of people who are all blind, deaf and slightly demented and suddenly someone in the crowd asks, "What are we to do?"... The only possible answer is, "Look for a cure". Until you are cured, there is nothing you can do. And since you don't believe you are sick, there can be no cure."

Anna Konstanse

12.04.2010 kl.09:06

Hei hallo, Trine. Jeg synes du er dyp, og jeg liker det. <3<3

Den delen om setninger som starter med men og og er jeg helt enig i... Jeg blir gal av det. :V :V

unikhet

12.04.2010 kl.18:02

Jeg syns at setninger som starter med "men" er greie, så lenge det er brukt bevisst som et virkemiddel. Om det ikke er det, hater jeg også det. Blæh.

Du tenker VELDIG mye. Og ja, facebook kan være drit, og ja, Emma høres ut som ei flott skreppe, og til sist er dusjing noe som er artig å gjøre sammen. Stryk den siste. Eller nei, ikke gjør det. Det er flott å dusje alene også.

Martin

19.04.2010 kl.19:45

jeg siterer: "you can't trust anyone, not even yourself!" husker ikke fra hvor, men synes

den siteringa passa bra til avsnitt 5 :P

Skriv en ny kommentar

hits